Når du ikke har det bra

Amygdala er den del av hjernen som hjelper oss å handle når vi er i fare. Da gir den beskjed videre om at vi er i fare og det må settes i gang tiltak: sette kroppen i stand til å flykte, klar til kamp eller være helt i ro (spille død, for å overleve). Amygdala sender signal videre blant annet til binyrene som skiller ut stresshormon og som gjør at vi blir i stand til å motsette oss denne trusselen. Pusten blir overfladisk og raskere.

- Hippocampus er litt forenklet sagt hjernens erfaringsarkiv. Her blir våre erfaringer lagret slik at vi blir i stand til å vurdere nye situasjoner på grunnlag av ting som vi har opplevd før.

- Prefrontal cortex er den mest moderne delen av hjernen. Den hjelper oss blant annet til å forstå våre egne reaksjoner og andre sine reaksjoner på grunnlag av den sosiale konteksten som vi er en del av. 

Dette er hovednerven i det parasympatiske nervesystemet.

Den fungerer som en drivkraft i det parasympatiske nervesystemet, og tar ansvar for å regulere våre reaksjoner angående hvile, fordøyelse, behovet for å unnslippe eller slappe av.- et "maktspill" hvor velvære ligger i midten av den homeostatiske balansen. 

"Det er som "yin-yang" i vår organisme, hvor det optimale punktet er å kunne nyte et riktig nivå av aktivering, der vi ikke vil oppleve en følelse av advarsel, men vi vil heller ikke bli altfor avslappet, sårbar eller apatisk."(-fra utforsk sinnet)

Når denne nerven er aktiv, svarer kroppen med avslapning eller psykologisk velvære. Den hjelper deg med å slappe av, føle ro, velvære og bekjempe frykt og angst. Den påvirker blant annet svelg, lungeaktivitet, hjertet og fordøyelse og har hyppig kommunikasjon med dine indre organer. Informasjonen flyter fra hjernen til kroppen, og fra kroppen til hjernen, ved hjelp av denne nerven. Vagusnerven regulerer også immunforsvaret og regenerering av celler. Med andre ord er den svært sentral for helsen.

Vagus nedregulerer produksjonen av livstilssykdommer, kroniske betennelser, kronisk smerte, langvarig stress, intenst stress, emosjonelle plager, psykiske traumer, ensomhet og depresjon. Dette er alle tilstander som er forbundet med en dårligere vagusfunksjon.

Om vagusnervens funksjon blir svakere vil det påvirke kroppens evne til å dempe betennelser og smerter på egenhånd. Det betyr at når vi styrker vagusnerven, styrker vi kroppens egen evnetil å bekjempe sykdommer, blir fortere frisk etter sykdom, og opplevelsen av smerte blir mindre intens.

Når vi gjøre pusteøvelser stimulerer vi vagusnerven, og gjør den sterkere. Akkurat som fysisk aktivitet toner og styrker musklene.

Øvelser som stimulere vagusnerven; -pust, meditasjon, sang, kaldt vann,  yoga, akupunktur, fotreflesologi

Når vi praktiserer yoga/avspenning stimuleres vagusnerven. Dette gir en veldig rensende effekt på kroppens indre organer.

Dypt inne i bekkenet din ligger det en muskel du ikke greier deg uten: PSOAS-muskelen.

Den utgår fra hver side av virvlene i korsryggen, slår seg sammen med iliacusmuskelen i hoftekammen og fester seg via lysken på innsiden av lårbenet (på trochanter minor).

Sammen kalles psoas og iliacus ILIOPSOAS. Den er kroppens viktigste bøyemuskel og en viktig utadrotator. Iliopsoas er selve bindeleddet mellom "oppe og nede" i kroppen vår.

En sunn og funksjonell psoas stabiliserer ryggraden og sørger for støtte gjennom hele ryggsøylen.

Psoas er også en forsvarsmuskel som man mener påvirkes av følelser og er kjent som "fight or flight-muskelen". Psoas kan beskrives som en mikrofon for magefølelsen.

Via bindevev er psoas knyttet til diafragma (mellomgulvet), som har forbindelse med både pusten og fryktrefleksen. Hvorfor kan du kjenne en smerte i solar plexus når du er redd eller engstelig?

Jo, det er fordi pusten, diafragma, psoas og vagusnerven påvirker hverandre.

Når kroppen er under konstant stress og spenninger, eller vi sliter med bekymring, angst eller traumer, er psoasmuskelens umiddelbare reaksjon å stramme seg. Dette er på grunn av vårt helt grunnleggende behov for å forsvare og beskytte oss. Da krøller vi oss sammen for å bli usynlige; vi går i fosterstilling.

En kronisk stram psoas gir kontinuerlig signalerer til kroppen din om at du er i fare, og til slutt kan binyrene bli utmattet av påkjenningen disse faresignalene gir, og immunforsvaret hemmes.

I binyrebarken produseres stresshormonet kortisol, og dette hormonet trenger vi vår daglige dose av for i det hele tatt å orke å stå opp om morgenen og gjøre det vi må i løpet av dagen. Men kortisolnivået i kroppen blir for høyt når vi over tid er utsatt for konstant påkjenning og stress. Noen vil gå så langt som å si at et konstant høyt kortisolnivå i kroppen kanskje er vår tids største helseplage, for konsekvensene for kroppen er så omfattende. Foruten et svekket immunforsvar, hemmes produksjonen av benvev, bindevevsdannelsen hemmes, og kortisolet har en nedbrytende effekten på skjelettmuskulaturen.

Stillesitting og psykisk stress kan altså bidra til at psoas gradvis strammes. En forkortet og stram psoas kan forårsake et ras av smerter og plager:

• Ryggplager
• Hofteplager
• Lyskeplager
• Kneplager
• Skulderplager
• Fordøyelsesplager
• Utfordringer med pust
• Smerter under føttene

I og med at psoas ligger så dypt inni kroppen, er den utfordrende å massere direkte, slik mange kunne ønske. Man kan jobbe med psoas gjennom ulike yogastillinger og pusten

Den kognitive diamant illustrerer sammenhengen mellom tanker, følelser, atferd og fysiologiske reaksjoner.

1. Tankene: Negative tanker kan oppstå i utfordrende situasjoner og påvirker hvordan vi ser på oss selv.

2. Følelsene: Disse tankene skaper følelser som tristhet eller angst, som igjen påvirker vår opplevelse av situasjonen.

3. Atferden: Negative følelser kan føre til unngåelse av aktiviteter, som forsterker den negative følelsen.

4. Fysiologiske reaksjoner: Stress og negative følelser kan gi fysiske symptomer som hjertebank eller utmattelse, som igjen påvirker tanker og følelser.

Arbeidet som veileder

Som veileder hjelper jeg deg med å forstå og navigere disse sammenhengene. Du får et mer bevisst forhold til hva du nærer deg med av tanker, hvordan dette påvirker deg og hvordan du kan behandle deg selv på en bedre måte og skape mer ro og autentisitet.

Samlet perspektiv

Ved å bruke den kognitive diamant-modellen får vi et helhetlig perspektiv som gir deg verktøyene til å bryte negative mønstre og utvikle sunnere tankemønstre.